Oppvakte lesere, ihvertfall de 93.000 Dagbladet har på søndag, merket at Dagbladet hadde redusert hovedavisa si til et mindre format. Om litt skal jeg fortelle hvorfor det er en god idé. Men først litt om små aviser.

Den minste avisa jeg har sett i hele mitt liv kommer ut i to formater. Tabolid format og A5 format. Den kommer ut i landet som prydet forsiden av Dagbladet på Søndag, Bolivia, og heter Correo del Sur. Men minstemann er så liten at den har fått sitt eget navn, Correito del Sur, noe som kan oversettes til Dagblini, om du skjønner hva jeg mener. Den er virkelig knøttliten og man må konsentrere seg for å klare å lesten. Men den er ultraportabel og veskekompatibel.

Det kan jo være fristende å nevne enda mindre aviser også, som for eksempel First News, som har plass i Guinnes rekordbok som verdens minste avis, men det ville vært useriøst. (Kanskje ingen bombe at The Sun holder rekorden for verdens største avis heller)

Knut Olav Åmås i Aftenposten prøvde seg i dag med en analyse der konklusjonen synes å være at leserne vil være skeptisk til en mindre avis som koster det samme. Men jeg tviler på at Åmås tror på den analysen selv. Hvis det er én avis som de siste tiårene virkelig har tatt grep for å redusere mengden (intetsigene) tekst for å risse opp tydeligere layout med større kontraster som kommuniserer sakene bedre, så må det vel være Aftenposten Morgen. Dessuten mener vel neppe Åmås at mer Dagbladet ville gjort Dagbladet til et bedre kjøp?

E24 har klart å finne noen eksperter som er negative til Dagbladets omlegging. Men disse ekspertene var også kritiske før de hadde sett omleggingen. De var med andre ord skeptisk til ideen i utgangspunktet. Det både reklamekjøpere og redaktører er enige om er at Dagbladet må bli mer relevante og viktigere.

I dag er de aller fleste forsidene på Dagbladet, med noen unntak, lite viktige. Dessverre var forsiden på søndag også det. Hvis jeg var Anne Aasheim, ville jeg heller brukt hele forsiden på søndag til å la Jaglad forklare hvorfor det var riktig å gi fredsprisen til Obama, isteden for uvesentlige detaljer som en kokainsak nettopp i Bolivia. Hvorfor kan ikke norges frekkeste avis være frekk der det virkelig gjelder? Saken “Jagland: Verden tar feil. Jeg har rett” ville også solgt aviser. Men akkurat nå er det viktigste for Dagbladet ikke å selge aviser, men å bygge tillit.

Det er derfor magasinformat på søndager er en glimrende ide. Formatet innbyr til litt lavere tempo, litt mer fordypning, litt enklere layout. Litt slik vi er i helgene. Dessverre hadde ikke Dagbladet brukt nok tid på å lage malene for den nye avisa. Noen av sidene fungerte helt fint, mens andre ble sammentrykket. Forsiden fungerte dårligst av alt, og det er jo krise. Den må bli lysere, luftigere, mindre rød, og ha færre saker og mindre tekst. Ingressene må vekk, og det må være mindre roping. Vær heller frekk i valget av sak og rop litt mindre. Saken over logoen har ingen sett likevel, så den kunne vært kastet ut. Sannsynligvis bør forsiden i det formatet bare ha to saker, i tillegg til logo, barcode og annonse.

Side 2 og 3, 6, 7, 8, 10, 11 og 13 fungerer helt fint i det nye formatet og trenger overhodet ikke justering. Derimot er det mageplask på sidene 4 og 5. Heller ikke 14 og 15, 20 og 21 eller 30 og 31 funker. Årsaken er at magasinformatet åpner muligheten for utfallende bilder. Dette er bilder som trykkes utenfor den delen av arket som skjæres bort etter trykking, slik at det ser ut som om bildet går helt ut i kanten på papiret. Utfallende bilder er kun mulig på papir som er skåret, slik magasinformatet til Dagbladet er, og er selvsagt fristende. Jeg mener det er vanskelig å få utfallende bilder til å funke bra om det ikke er på helsider. Ingen av de sidene som sitter bra har utfallende bilder.

Gjengen i Dagbladet som har laget søndagsbilaget behersker denne teknikken til fulle. De som lager lørdagsmagasinet også. Så her er altså løsningen nære.

En annen ting som er kult med satsningen på søndag er at avisa utforsker potensialet til papiret som medium. Det har vært nevnt i ulike sammenhenger at det kan være et bransjeproblem for papiraviser at alle de gærne oppfinnerne ble ansatt i nettavdelingene. Dermed var det ingen igjen til å presse grensene for hva man kan få til med papir. Det kan være gode poenger. Potensialet for formidling via avispapir er på langt nær tatt ut. Det er en rekke regler for avisdesign som bare venter på å brytes.

Derfor er det bra for bransjen at Dagbladet tør å leke.

Debatten om det nye formatet går forøvrig på twitter med taggen #minidb  og #dabloid.

PS: Jeg har jobbet i Dagbladet i sju år og er selvsagt inhabil.

Google AdSense – Automatic placement

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *