Det har forsvunnet noen titalls millioner fra reklamemarkedet på Internett i år. Det har redaksjonene i nettavisene fått merke. Lenge har redaktører og medieledere, hovedsakelig de uten netterfaring, snakket om at løsningen må være å hente inn mere betaling fra brukerne.

Men det er ingen vits i å finne opp hjulet på nytt. Brukerbetaling er (nesten) like gammelt som internett selv, og en rekke glimrende løsninger for betalinger finnes allerede.

Ta betalt for noe ekstra, ikke grunntjenesten
Det vi brukere lilker aller best er at tjenesten er gratis. Hvis vi liker tjenesten, kan vi godt tenke oss å støtte den. Da kan vi gjerne betale. Hvis vi blir tvunget til å betale, kan vi lett bli gretne, så det beste er å gi oss et alternativ der vi føler vi får noe for pengene. Dette er vi vant til fra Shareware og fra den lokale restauranten. Når vi liker noe betaler vi gjerne ekstra.
Det er hovedsakelig premium innhold som det funker å ta betalt for.

Skoleeksempelet er Viktklubb.se som ble startet av Aftonbladet.se i 2003. Senere lansert i norsk versjon av VG. Det koster fra 300 kroner i året å være med i Aftonbladets vektklubb og hele 350.000 svensker har prøvd det for den kortere eller lengre periode. Det gjør satsningen til en millionbutikk for nettavisa. Prosjektet har også blitt premiert for å fornye journalistikken som genre. Flere har forsøkt å kopiere konseptet, men uten hell.

Den første skikkelige suksessen med betaltjeneste jeg kjenner til i Norge var Dagbladets Blink. Denne tjenesten er nå også kopiert av VG hos Nettby, og Biip.no. Her tar man betalt for plusstjenester, som gir deg flere funksjoner. Selv om det har vært tilbudt en billigvariant med kredittkort og årsbetaling, har de fleste valgt å benytte en dyrere sms-betaling. Sannsynligvis fordi det både er lettere og fordi mange ikke betaler telefonregningen sin selv. Plusstjenester genererer sannsynligvis opp mot ti millioner i året for Nettby.

Ebay.com har også en hybridvariant av denne. I likhet med Finn.no koster det litt å annonsere, men som de gode selgerne de er, vet de at når kunden først står i kassa, er terskelen vanvittig lav for å handle mere. Ebay tar ekstra betalt for fetere skrift i listingen, større bilder og kulere layout. Dette gir meg merverdi, siden annonsen min blir mer synlig. Selgere kaller dette for oppsalg, og det funker skremmende bra.

Gjør det lett betale
Når jeg handler på Amazon.com, blir jeg leid gjennom hele prosessen. Kredittkortinformasjonen min og adressen min er lagret, så det eneste jeg trenger å gjøre er å logge inn. Når jeg handler på iTunes Music Store, slipper jeg å logge inn, det har allerede programmet gjort for meg. Spotify logger meg automatisk inn som premium når programmet åpnes. Aller best er det om jeg kan betale via PayPal, fordi da slipper jeg å registrere meg hos deg. Når jeg må dra frem kredittkortet blir jeg ofte irritert, da er det bedre å måtte dra frem mobilen. Til og med faktura er bedre enn kredittkortbetaling, siden det nå er så mange sperrer som er lagt inn (sikkerhetsspørsmål, utløpsdato, cvc kode, feil adresse osv.), derfor velger jeg alltid det når jeg handler hos Haugen Bok. Men akkurat nå er Pay Pal det beste, de finnes også på norsk, selv om få norske butikker har tatt de i bruk.

Ulempen med mobilbetaling, er at det går bort mye på moms og provisjon.

Å ta betalt for debatter

Tidligere denne uka ropte og skreik jeg da Dagbladet.no kunngjorde at de hadde innført gebyr for å debattere på nett. I dag er jeg litt mer nyansert.

Løsningen ble lansert hos Dagbladet.no med en klønete tekstmelding og en informasjonsside kun på mobilutgaven som fortalte at man nå hadde begynt å ta gebyr for å debattere. Men fordi om lanseringen snublet, trenger ikke ideen å være helt feil. Nyhetsredaktør Morten Øverby kan allerede melde om at brukerne foreløpig ser ut til å akseptere avtalen. Modellen har imidlertid noen svakheter som lett kan utbedres.

Dersom meldingen koster fem kroner, blir det etter moms fire kroner å fordele på teleoperatøren og innholdsleverandøren. Har brukeren mobilabonnement hos Telenor, sitter innholdsleverandøren altså igjen med 2,63 per melding. Noe av dette går med til drift av betalingsløsningen som enten skjer ved investering i utstyr, eller ved samarbeid med et selskap som eier sms-gatewayer. Her kan avtalene variere, men det er vanlig at innholdsleverandøren sitter igjen med 60 til 90 prosent av summen. For massemedia bør tallet ligge nærmere 90 prosent, altså blir det igjen 2,37 av femmeren.

På ett år vil fem kroner i måneden koste brukeren 60 kroner og innholdsleverandøren sitte igjen med 28,40.  Med en melding som kostet seksti kroner, ville innholdsleverandøren sitte igjen med 33,87. (Hele prislista som PDF her) Det er altså noen kroner mer å hente på å ta betalt stort få ganger enn lite mange ganger. Samtidig er kanskje terskelen for å svelge en femmer lettere enn å svelge en sekstilapp.

Løsningen kan funke, men det kan bli irriterende å bli minnet på betalingen hver eneste måned. Kanskje en dyrere melding en gang i kvartalet eller halvåret ville vært lettere å glemme? Det viktigste er imidlertid at betalingen ikke er frivillig. Jeg savner en mulighet for å slippe til gratis, dersom du ikke ønsker å betale. Betalte innlegg kunne vært vist mer prominent for oppfordre til det.

Google AdSense – Automatic placement

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *